Finn´s hjørne

Hele sommeren ser vi innbydende bilder av selvdyrkede grønnsaker og friske kjøkkenhager, og mange kjenner på ønsket om å kunne få til noe lignende selv. Men hvordan går man frem når drømmen om kjøkkenhagen skal realiseres? Vår faste hagespaltist, Finn Schjøll, deler av sin erfaring og gir oss gode råd på veien.

Kjøkkenhage

Det høres ambisiøst ut. Det å skulle ta en del av hagen og gjøre den om fra pryd til nytte.

Eller det som verre er, overta et hus hvor alt er på stell og kjøkkenhagen er en av grunnene til at du kjøpte hus og hage. Senk skuldrene, dette får du til. Den vanlige varianten med å ta en ting av gangen fungerer.

 

Jeg har alltid vært fascinert av de store fine kjøkkenhagene, så fascinert at ingenting skjedde. Jeg skulle passere 45 år før jeg hoppet i det, og første forsøk var i stor stil. Det fungerte ikke…

Året etter tok jeg et lite skritt og startet på nytt i det små. Det skulle faktisk ta ti sesonger før jeg kom dit jeg engang startet.

Drivhuseffekten

Start gjerne med en stor potte og en pose frø. Oppskriften er å gi plantene et miljø de trives i. Vi bor jo der vi bor så vi har en liten jobb å gjøre. Jeg fyller først potta full av jord. Så «slår» jeg jorda sammen, gjerne ved bruk av en skål som jeg stamper rundt slik at overflaten blir hard og blank. Frø fordeles utover, dryss over litt mer jord og stamp igjen. 

Selvlaget gjødselvann

Lag din egen gjødsel og bruk det flittig. Dess lenger ut i sesongen du kommer, dess større blir plantene, og de vil ha mer mat. Alt av plante- og blomsterrester er supert, men ikke bruk ugress og plenklipp. Gå over og ta vekk gule blader og «tyver» fra for eksempel tomatene. Klipp avfallet opp som om det skulle være persille du hakker. Legg det i en stor dunke med vann. Etterfyll avfallskutt så fort du har. Tenk på dette som det det er; flytende kompost. Det er det beste planter vet. Du kan bruke dette fra dag én, og gjødselvannet blir bare bedre og bedre jo flinkere du er med avkutting.

Jeg får plass til hele vannkanna opp i min dunke, så det er lett å fylle på. Hvis jeg har gjester legger jeg ferske avkuttede blomster oppå vannet så ser det fint ut.

Om det lukter? Ja, det gjør det. Det er deilig når du føler nytten, og man lever bra med duften. 

Jeg anbefaler å vanne med den lille sprederen som følger med vannkannen, slik at ikke frøene blir utsatt for en flodbølge. Strekk over tynn, klar plast, for eksempel gladpack, og stikk ca 100 hull med nål, så unngår du at solen og dampen av vann omgjør vårt lille drivhus til en trykkoker. Det er «barnepleier»-fasen som alltid er det mest krevende, men ofte også det morsomste arbeidet. Nå er du i gang. Les deg opp på en sort av gangen. Nettet fungerer. Lær deg og dyrke i benk og forhøyede bed. Da kommer våren kommer tidligere til deg. Gamle glassruter gjør susen. Plater av kanal-plast er gode hjelpere som forvandler sol og lave temperaturer til trope varme. Et drivhus vil på en eller annen måte tvinge seg frem og vokse fort på deg når du først har blitt bitt av basillen. Det er noe eget med smaksrike, nord-norske grønnsaker. Kortreist er bra. Organiser deg og hagen din, gjør det lettvint og fint. Det er masse inspirasjonskilder å finne. Miks gjerne litt spiselige blomster inn sammen med grønnsakene og urtene. Ringblomster er nydelig til salaten.

Frukt og bær, grønnsaker og spiselige blomster, det blir en flott kjøkkenhage ut av det.

Dyrk det du liker. Selv er jeg en råtass på sukini, gresskar og agurk. Egentlig får vi til det meste, men poteter og gulrøtter er nødvendige goder du burde ta med i planleggingen. Jorids bilder er inspirerende og viser at «vil man, så kan man».

Nyt det hele.

God sommer!

Hilsen Finn